– De mest interessante mulighetene for utnyttelse av reststrømmer i treindustrien i dag kommer fra sagbruksindustrien der vi ser store mengder sagflis. Fra papirmasse-siden kan man se lignin og nanocellulose mer som bistrømmer enn reststrømmer og svartlut som en reststrøm. Vi ser til og med reststrømmer fra krysslimt treproduksjon som kan gi nye produkter, sier Thomas Bajer i IUC (Industriellt utvecklingscentrum) Dalarna.

Senteret har spisskompetanse innen treindustrien og jobber med å identifisere utviklingsbehov, pakke inn disse i prosjekter og støtte gjennomføringen ute hos virksomhetene.

Nye markeder for flis

Bajer forteller at flere interessante markeder har utviklet seg fra sagflis, som tradisjonelt sett har gått til sponplater og energi, deriblant:

 

  • Kompositter der trepulver (kan være cellulose) blandes med for eksempel bioplast. Komposittmaterialet kan senere kjøres i 3D-printer eller formspruter.
  • Pyrolyse der pyrolyseolje, biokull og biogass tas frem via syrefri oppvarming. Oljen kan senere kjøres i et vanlig raffineri.
  • Hydrolyse der enzymer og bakterier bryter ned cellulosen til sukker som senere kan gjæres til etanol, eller man kan produsere melkesyre som gir bioplast – også med muligheter til å utvinne andre kjemikalier.
  • Trepulver kan produseres gjennom å bruke turborotorer og kan senere anvendes til kompositt, filtrering, innblanding i betong, farge eller forbrenning, mm.

– For rest- og sidestrømmer fra papirmasseindustrien, avhenger det av hvilken prosess som kjøres; sulfat, sulfitt eller treholdige masser. Fra sulfat er svartlut den største bistrømmen i dag og man foredler den først og fremst til brensel, det vil si biodiesel eller dimetyleter (DME), påpeker Bajer.

Forskjellig utnyttelse

Han nevner også potenisalet til lignin, som kan anvendes til adhesiver og andre typer lim, til erstatning for bitumen (svart, seigt hydrokarbon) i asfalt, som polymer i biokompositt (blandet med trepulver), eller som base til biobasert kullfiber.

I tillegg kan nanocellulose eller MFC (microfiber cellulose) utvinnes fra cellulosen og anvendes som armering, polymer, i sminke og sykehusprodukter, med mer. Dette regnes som en sidestrøm, forklarer Bajer. Han fortsetter:

Rester fra utkapp til for eksempel dør og vindu av krysslimt tre (KL-tre) gir også en reststrøm med stort potensial i blant annet møbler, «byggeklosser» og limtrepanel.

Bajer legger til at alle de nevnte reststrømmene kan foredles til brensel, alt fra flybrensel til biogass eller vanlige varmeelementer.

Utvikling og testing for SMB-er

Han forteller at materialutviklingen for polymerer og kompositter har kommet lengst hos virksomheter som RISE PFI, VTI Finland, StoraEnso Hylte, UPM Kymmene og Norske Skog.

Universitetene har en ledende rolle her. The Wood Region i Sysslebäck er langt fremme og har førsteklasses utstyr for materialhåndtering, alt fra turborotor til 3D-printere. Piteå Science Park har en kompositt- og kullfiber-testlab, røper Bajer.

Her tror han potensialet er stort for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) som ønsker å benytte næringsklynger med etablerte bedrifter for å få kortere og mindre kostbar prosess med utvikling og testing frem til markedsintroduksjon.

Testlabene The Wood Region i Sysslebäck og Lingocity i Bäckhammar er viktige for at SMB-er skal kunne utvikle produkter og tjenester basert på reststrømmer. Her finnes utstyr, materialer og kompetanse, og i tillegg har testlabene kontakt med større foretak, universiteter og inkubatorer. På The Wood Region anvender man for eksempel 3D-teknikk for å bygge prototyper, som er en rask og billig metode. I tillegg jobber Lignocity og The Wood Region sammen med Karstad Universitet for å utvikle biobaserte kompositter, forteller Bajer.

Veien videre

IUC Dalarana har deltatt i prosjektet The Bioeconomy Region (TBR) og deltar nå i BIS-prosjektet som er en fortsettelse av TBR.

Vi har jobbet med våre sagbruk for å finne en vei fremover for utvikling av rett sagflis, og har blant annet undersøkt ulike nivåer av flisutvikling. Det omfatter avvanning, biogass, trepulver, pyrolyse og hydrolyse. Vi jobber videre med de ulike sporene og skaper i tillegg andre reststrømmer. Vi har også satt opp lønnsomhetskalkyler, avslutter Bajer.