Verdens største tunfiskart, makrellstørja, er tilbake i norske farvann. Også i Skagerak og Oslofjorden, etter mer enn 30 års fravær. Hvordan skal vi forvalte denne ikoniske fisken i framtida og hvem skal få lov til å fiske den?

Vel 40 interessenter hadde samlet seg i Sandefjord 9. April 2019 for å få kjennskap til historien om og få mere kunnskap om Makrellstørje.

Deltagere Makrellstørje
Deltakerne på konferansen

Konferansen ble arrangert av Hvalfangstmuseet og Interreg prosjektet «Marint Grenseforum Skagerak». Temaer som ble belyst var:

  • Historien om fisket etter makrellstørje
  • Størjas biologi, vandringsmønster, bestandsstørrelse, rådgivning og kvotefordeling
  • Erfaringer etter fisket de siste åra 
  • Stangfisket og merking
  • Mottak, salg og eksport

Foredragsholdere Makrellstørje
Foredragsholderne på konferansen

Dagens møteleder Lars Solheim fortalte om sin bakgrunn med oppvekst i en hvalfangstfamilie, men som aldri hadde sett en levende tunfisk!

Bjørn Horten, norsk prosjektleder for Marint grenseforum Skagerrak orienterte deretter om prosjektet og sa at Makrellstørje er en spennende «ny art» i Skagerak som prosjektet ønsker å følge videre.

Stig Tore Lunde, Rådgiver for Hvalfangstmuseet i Sandefjord snakket om Makrellstørjefisket i ytre Oslofjorden for 60 år siden. Det var mange fiskere i dette området som deltok i fisket etter størje. Gokstad kystlag har en samling med fangsredskap som representerer flere fangstmåter. Det bygges også en kopi av en båt som var i bruk til fisket. Deltagelsen i fisket hadde en topp på 50- tallet, men gikk deretter nedover.

Leif Nøttestad, Forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen, hadde denne tittelen på sitt innlegg – «Et utrolig comeback av makrellstørje i norske farvann: Hva skjer og hvorfor?»

I sitt foredrag orienterer han om hvordan man med strenge forvaltningstiltak har fått kontroll på overfisket som hadde desimert bestanden i en årrekke. Gjennom samarbeidet i ICCAT har Norge vært en pådriver.

Makrellstørje kan bli opp til 500 kg tunge og kan dykke ned til 1000 meter og svømme over et stort område på kort tid.

Maja Rodriguez Brix, Ressursavdelingen/Reguleringsseksjonen i Fiskeridirektoratet orienterte om regulering av fisket etter makrellstørje. Fiskeridirektoratet har arbeidet aktivt for å sikre at fisket er bærekraftig, men også for å øke kvotene for fiske i Norge. Gjennom klare regler og ved ikke å ha for store kvoter, har forholdene for fiske nå forbedret seg slik at kvoter har blitt økt flere ganger de siste årene. Det jobbes aktivit internasjonalt gjennom ulike fora med mange partnere for å enes om nasjonale fiskekvoter.

Norge har fått en  kvote 239 tonn i 2019 og 300 tonn i 2020. Sverige har ingen kvoter på fiske etter makrellstørje.     

Alexander Langø, Global Fish i Ålesund snakket om mottak, behandling og salg av makrellstørje. Tunfisk må håndteres raskt når fisken er brakt om bord ved å stikke en nål mellom øynene og Spearing med en wire til å lamme fisken..Langø viste eksempler på hvordan gjellene blir fjernet og innvoller fjernes. Tunfiskkjøttet modnes raskt i normal temperatur og det er derfor viktig med rask innfrysing, aller helst til minus 60 grader. Det er bare 2 mottakssteder som i dag har et slikt fryseanlegg.

Eksport er viktig for å øke prisene på fisken, og Japan er det største markedet. Den båten som leverte rekordfangst i 2017 fikk en kilopris på 250 kroner.

Det regulatoriske rammeverket for fiskeri er svært kontrollert og det er ikke bare å gå ut og fiske. Fisket innebærer derfor også store kostnader fordi båtene må ha med inspektører på fisket.

Det er ikke så mange mottakssteder for makrellstørje i Skagerrak. Fjordfisk kommenterer at det europeiske markedet skal kunne ta mot mere tunfisk, deriblant det svenske markedet.

Svein Fosse, Reiselivsentrepenør og eier av Knutholmen i Kalvåg i Bremanger ga forsamlingen et engasjert innlegg om «Å tene pengar på opplevingar». Han har bygd opp en stor desitnasjon om etterhvert engasjerer hele familien. De har blant annet store båter som de går ut fisker med sammen med de besøkende på stedet. Her var det mye inspirasjon å hente for blant annet aktører som  kunne tenke seg å starte med sportsfiske etter makrellstørje.

Leif Nøttestad fra Havforskningsinstituttet redegjorde for satelittmerking av makrellstørje i norske farvann. Dette er gjennomført med vekslende hell. Satelittmerkin av tunfisk er kostbart. Et merke har en prislapp på 3.000 dollar. Merkene har dessuten hatt lett for å falle av, eller at fisken har kvittet seg med dem.

Der merkingen var vellykket fikk man veldig god informasjon i vel 30 dager om fiskens vandringer og spisemønster. Et individ som ble fulgt med satelittmerke hadde vært inne i Skagarrak (og kanskje besøkte Sandefjord... 😉), og det hadde dykket til 487 meter og 3,5 grader og opp i igjen i vann som var 17,2 grader varmt.

Andreas Sundeløf, forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet i Lysekil snakket om svensk merking og forvaltning av makrellstørje

Svensk fiske var forøvrig litt forut for det norske fisket, men når fisken forsvant døde miljøene ut. Sverige har så langt ikke fått kvoter for fiske.

Det var totalt 25 båter med på fisket i 2017 og 17 båter i 2018.

Når de startet merkefisket i september var det mange observasjoner, men det var vanskelig å få tak i fisken med krok og line. Merking ble gjort ved at fisken ble tatt inn til siden på båten for merking og deretter sluppet ut igjen.

Det lyktes imidlertid å merke 3 individer som ga mye informasjon om vandring og beiting. På 30 dager hadde et individ krysset Atlanterhavet og vært i den mexicanske gulfen for deretter å vende tilbake til Skagerrak og kysten av vest Sverige. Et annet individ hadde på samme tiden gått inn Middelhavet, trolig for å gyte, og deretter tilbake til Skagerrak og vest Sverige

Sundeløf påpekte forøvrig det «absurde» ved ha «beskyttelse» på tunfisk i Sverige, mens Norge i det samme havområdet har kvoter på fisket.

Øyvind Fjeldseth, Fiskerikonsulent i Norges jeger og fiskerforbund mente at fiske etter makrellstørje kunne og burde bli en større mulighet for sportsfiskere i årene som kommer med større kvoter for fisket.

De har jobbet i lang tid med å øke kvotene for sportsfiske på makrellstørje. De hadde håpet på en konsesjon for 30 Team, men endte opp med 4 team og en kvote på 1 tonn makrellstørje i 2019. Ting tar tid, og de var passe fornøyd med denne kvoten i år.

Tobias Ehn og Roberth Hellberg fra Skandinaviska Tonfiskklubben holdt et meget engasjerende innlegg når de var med på forskningsfiske og merking av makrellstørje uten for kysten av Vest Sverige i 2017 og 2018. De kunne fortelle om et krevende og ikke helt ufarlig fiske etter den store tunfisken. De kunne holde på mellom 1 og 4 timer før de fikk fisken inn til båtsiden slik at de kunne merke den og slippe den ut igjen. De var minst 4 personer om bord som byttet på når de skulle få inn fisken. Det var alltid en person som var bundet fast til den personen som holdt fiskestangen og de hadde kniv festet på seg dersom de var nødt til å kutte snøret.

De viste en film fra fisket og noe av utstyret som brukes i «Spöfiske» etter tunfisk.
Filmer fra Pink Lady’s fiske i 2017 og 2018 finnes på Youtube ”Fladen the Movie” og mini serien ”Pink Lady Chronicles” under kanalen Tuna Club Sweden®

På seminaret møtte vi også et søskenpar fra Stadlandet som nå har fått en kvote på makrellstørje. De skal nå gå  opp til Barenshavet for å fiske og planlegger å ligge der i ca 9  uker for å fiske etter torsk. «Søsknene har det i blodet og trives med å ligge ute på fiske».

Se oppsummering med bilder her