Strategien er en varsom forvaltning av ressursene i fjorden, når Hvaler-Krabbe leverer lokale produkter til restauranter, spesialforretninger og dagligvare. Gründer og fisker Knut Aage Gundersen har konkrete planer for hvordan omsetningen skal femdobles de neste årene.
Etter en sped oppstart i 2017, har Hvaler-Krabbe bygget seg opp til en ganske etablert bedrift, med 12 medarbeidere og to fartøy, egen fabrikk og egen distribusjon.
Teinefangst blant annet i farvannene ved Tisler på Hvaler blir til fylte krabbeskjell, krabbekaker og krabberuller i fabrikken på Greåker i Sarpsborg. Hyperlokale produkter som flere serverings- og utsalgssteder har fått sansen for.
Styrke næringen
— Det hele startet litt tilfeldig. Jeg og sønnen min begynte sånn smått med å kjøpe noen teiner. Så utviklet deg seg derfra, forteller Knut Aage Gundersen om bakgrunnen for krabbeeventyret.
— Det er mye krabbe her, og det er en ressurs som ikke er blitt utnyttet, sier Gundersen.
Motivasjonen bak etableringen er å styrke fiskerinæringen.
— Vi prøver å skape ett bein til for fiskeren å stå på. Så langt er det jo bare reker og litt kreps, mens all fisken er borte i Oslofjorden, sier fiskeren.
Les også: Utfordret fiskerinæring med solide ringvirkninger
Se videoreportasje fra krabbefiske og produksjon:
Bærekraftig fiske
Og med en fjord som i praksis er tømt for fisk, er det nødvendig å videreføre næringen på en bærekraftig måte. Bjørne Eriksen har drevet med fiske i en årrekke og er blitt medeier i Hvaler Krabbe.
— Med teinefiske er det nesten ikke bifangst. Og den bifangsten som er der, er like levende når den kommer opp. Dermed kan vi bare kaste den ut, igjen. Så det er et veldig skånsomt fiske, påpeker Eriksen. Like viktig er det at man ikke etterlater seg tapte teiner på sjøbunnen.
— Hvis vi mister noen teiner, så sokner vi etter dem slik at de ikke blir stående og fiske uten at fangsten blir tatt vare på, sier han.
Det er Eriksen som har mest erfaring av de to, med fartstid fra blant annet torskefiske i Lofoten og egen reketråler på Hvaler.
Fikk du med deg denne videoreportasjen? Storm Østers sanker lokal mat i Hvaler-skjærgåden
Beintøffe fire år
I begynnelsen leverte Knut Aage Gundersen fangsten til en fabrikk på Karmøy utenfor Haugesund. Planen var hele tiden å få et eget produksjonsanlegg lokalt, der virksomheten selv kunne foredle krabbene. Og det har blitt en realitet. Prosessen har kostet mye arbeid.
— Jeg har jobbet 12-15 timer 6 dager i uka, nå i en fireårs periode. Det har vært beintøft, medgir bedriftslederen.
— Hvor god butikk er det blitt?
— Så langt har det vel mest vært bare utgifter, men vi har selvsagt et håp om å kunne tjene penger på dette her.
Vekst
De neste fem årene er planen å femdoble omsetningen fra dagens snaut fem millioner kroner. Veksten skal komme blant annet ved hjelp av et eget akvakulturanlegg for krabbe, et prosjekt som nyter godt av litt økonomisk støtte fra Hvaler kommune.
I praksis er det snakk om en krabbepark på sjøbunnen
— Det går ut på at vi skal ha en inngjerding på 30 x 30 meter, der vi kan ha en backup av krabber til fabrikken vår. Hvis det er for dårlig vær, klarer vi ikke å komme ut å fiske. Det aktuelle området ligger i le for været, slik at det går an å komme dit med båt selv om det er veldig dårlig vær, forklarer Knut Aage.
Dette skal demme opp for skjevheten som preger dette markedet: På våren og sommeren øker etterspørselen etter krabbe. Samtidig er fisket dårligere. Med krabbeparken kan de fôre opp krabber og ha en reserve å forsyne fabrikken med når etterspørselen etter produktene er størst.
Planen er å ha 20 tonn i akvakulturanlegget.
Ferske råvarer
— Denne metoden er ikke så vanlig. En mer utbredt metode er å foredle fangst og fryse ned kjøttet og tine det opp når etterspørselen er større. Vi syns det er en bedre idé med vår metode og ha tilgang til fersk krabbe hele tiden, sier Gundersen.
Driften av et slikt anlegg kan by på utfordringer. Hvis det skulle komme et utbrudd av krabbepest, må stammen slaktes. Derfor blir arealet i krabbeparken delt opp i seksjoner, slik at sykdom ikke skal sette en stopper for hele driften.
I tillegg må inngjerdingen holdes ren for groe. Med for mye groe, vil krabbene klare å klatre over gjerdet.
Så du denne videoreportasjen om stillehavsøsters?
Ny båt
Veksten i Hvaler Krabbe skjer også med anskaffelse av en ny båt. Denne håndteres av Bjørne Eriksen og er spesialtilpasset krabbefiske.
Dermed blir flåten doblet i det lille selskapet, og kapasiteten økes betraktelig til mellom 4 og 5 tonn med krabber.
Hele verdikjeden
Selskapets styreleder er Anders Johansen, som også er daglig leder i Næringshagen Østfold.
Han har næringsmiddelfag på CV-en og har engasjert seg i bedriften over flere år.
— Jeg syns det er vanvittig morsomt at Østfold, som absolutt ikke er en sjømatregion, faktisk klarer å utnytte en ressurs som krabben. Knut Aage og Hvaler-Krabbe har bevist at de ikke bare klarer å få i gang en produksjon, men også å sysselsette stadig flere ansatte hvert år, sier Johansen.
God timing mot markedet øker mulighetene for at Hvaler-Krabbe skal lykkes som en vekstbedrift.
— Det er jo fordi man ser hvilket stempel lokal mat gjerne får. Man blir stadig mer bevisst på hvordan man vil utnytte lokale råvarer. Forbrukerne vil ha bra kvalitetsprodukter og gjerne kortreiste produkter. Det styrker holdningen min om at Hvaler-Krabbe kommer til å bli stor fremover, sier styrelederen.
Klare planer
Og vekstplanene er tydelige, ut fra dagens status med et budsjett på 4,2 millioner kroner, sju medarbeidere i produksjonen, to fiskere, to sjåfører og én kontormedarbeider.
— Om fem år har vi femdoblet omsetningen og skal ha et budsjett på 25 millioner kroner. Og vi kommer til å være et 20-talls mennesker her på fabrikken. Det er det vi har satt opp i forretningsplanen vår. Jeg føler at vi går i riktig retning, men vi må ta det «step-by-step», sier Knut Aage Gundersen.
