Fremtiden for Skagerrak og Oslofjorden avhenger av at både vernetiltak og næringsutvikling bygger på riktig kunnskap om hvilke tiltak som faktisk virker. Det mener fylkesråd Johan Edvard Grimstad etter at det nå er etablert et formalisert politisk samarbeid mellom Norge og Sverige gjennom Politisk Forum Skagerrak.
— Selv om farvannene i grenseområdet mellom Norge og Sverige er i en vanskelig situasjon, må vi ikke bare fokusere på vernetiltak, men kombinere dem med en bærekraftig utvikling av nye næringer, sier fylkesråd for næring Johan Edvard Grimstad i Viken fylkeskommune.
Interregprosjektet Marint Grenseforum Skagerrak ble avsluttet i juni. Mandatet har vært å jobbe for en økt og bærekraftig næringsutvikling i og langs dette havområdet gjennom samarbeid mellom bedrifter, havsforvaltning, forskning og akademia på begge sider av landegrensen.
Neste skritt er å finne varige samarbeidsformer, noe som ble befestet med etableringen av Politisk Forum Skagerrak i juni.
En sentral oppgave vil være å bistå med utvikling av marine næringer i et sårbart havområde, inkludert tilstøtende farvann som Oslofjorden. Det betyr at miljøutfordringene på tas på alvor når man skal ta beslutninger om bruk av havområdet.
Politisk forum Skagarrak har sitt første møte i november 2022.
Les sluttrapporten om Interregprosjektet her.
Eller se filmen.
Samarbeid med kunnskapsmiljøer
Derfor er strategien at saker som det nye forumet får på sitt bord, må få en kunnskapsbasert behandling. Av den grunn skal man samarbeide med regionale universiteter, institutter og bedrifter for å skape et godt informert bilde av utfordringer og muligheter.
Oslofjorden er spesielt sårbar, med store utslipp av nitrogen og en nærmest fraværende torskebestand. Verneinteresser ønsker enda sterkere tiltak, som forbud mot all tråling. Og det er allerede kommet påbud om rensing av nitrogen ved kloakkrenseanleggene i flere kommuner.
Vern og utvikling
Næringsråd Johan Edvard Grimstad er engasjert i spørsmålene og legger sterk vekt på behovet for å sikre nødvendig kunnskap for å forhindre forhastede beslutninger.
— Det er ingen tvil om at våre farvann og spesielt Oslofjorden er i en vanskelig situasjon, med mye mindre fisk og et redusert artsmangfold. Dette må vi gjøre noe med. Samtidig må vi evne å se hvilke muligheter vi har for å forvalte ressursene som vi faktisk har i havet. Det kan være en nødvendig del av arbeidet med å skape en friskere fjord, sier Grimstad.
Johan Edvard har vokst opp på bygda, der holdningen er at naturen kan tas vare på gjennom bruk.
— Hvordan vi bruker naturen kan alltid bli bedre. Å verne for å verne, kan ødelegge for oss selv. Vi har hatt perioder med lite sild eller der havet er fisket tom for flere arter. Dette er fulgt opp med forbud, begrensninger og kvotesystemer, men man har ikke sagt at det IKKE skal være næring. I stedet gjøres det tiltak i en periode for å bedre tilstanden, påpeker Grimstad.
Kunnskap om effekten av vernetiltak
Han mener at det er opprettet store nok verneområder i Skagerrak og Oslofjorden. Neste skritt må være å sjekke effekten av slike tiltak.
— Nå bør vi hente inn kunnskap om hvordan disse vernede områdene faktisk fungerer i forhold til å være bedre livsplasser for arter i havet - og ikke å forhaste oss med ytterligere verning. Hummer har hatt sine fredete områder og har fått lov til å øke i vekt og i antall. Det betyr at det vil være mulig å høste av dette. Dette er et godt eksempel på at det er mulig å bruke fredning til å øke en bestand, for at det skal være både mat og næring i dette, sier fylkespolitikeren.
Han trekker også frem stillehavsøsters, der flere selskaper er etablert med formål om å utnytte denne ressursen.
— De sanker en art som mange mener er et miljøproblem og prøver å nytte det til næring. Da gjør du en dobbel tjeneste.
Les også: Bygger ny havnæring med ressurser som ingen vil ha
Grunnlag for lønnsom havnæring
Målet er at vi klarer å ta hånd om både det vannmiljømessige, artsmangfoldet, det fiskemiljømessige OG næringsutvikling.
— Næring fordi jeg tror det er mye arbeidsplasser og økonomi i dette. Østfold ligger lavt på sysselsettingsgrad med rundt 67 prosent yrkesaktive. I Akershus er det 78 prosent. Så her ser jeg at vi burde kunne aktivere en større andel ved å skaffe flere jobber knyttet til sjøen, sier Grimstad.
Havnæringene gir god avkastning rundt om i landet, så næringsråden har tro på utvikling av lønnsomme virksomheter.
— Vi skal ikke konkurrere med det de etablerte aktørene er blitt gode på i Nord-Norge og på Vestlandet, men vi kan bli gode på våre områder. I tillegg kan vi gjøre yrkesmiljøet mer mangfoldig og mindre sårbart for de som lever av havet og langs kysten, sier Grimstad.
Det er av slike grunner han har ivret for etableringen av fangst- og fiskelinjen ved Kalnes videregående skole i Sarpsborg og Hvaler. Resultatet kan bli nye bedrifter, nye produkter og et nytt fagmiljø.
— Og realiteten i en slik utvikling bunner jo i hva folk får mulighet til å utdanne seg som.
Les mer og se videoreportasje om aktiviteten i Utgårdskilen.
Næring, miljø og folkehelse
Nyetableringene innen havbasert næring i vår region handler mye om tang og tare, østers, sjøpung og blåskjell. En slik utvikling vil bidra til å gi en friskere fjord, mener Grimstad. Argumentet er at alle disse har en renseeffekt på vannet.
Han ser et spesielt stort potensial med næringer basert på tang og tare, som kan lagre enormt med CO2.
— Da får vi en dobbel effekt, der vi skaffer næring, penger og økonomi samtidig som vi renser miljøet. Dette henger naturlig nok sammen med nordmenns evne til å endre sin daglige diett, slik at man vil spise mer sjømat. Og det er jo i seg selv sunt, slik at vi i tillegg får plusspoeng når det gjelder folkehelseeffekten.
Les også: Matvaregigant bygger opp ny verdikjede
Nitrogenrensing
Samarbeidet på tvers av grensen er sentralt for å realisere en slik utvikling.
— Vi har allerede marine næringer som høster av dette, og på svensk side er de kommet lenger enn på vår side av grensen. Her er vi heldige fordi svenske aktører er villig til å dele med oss av sine erfaringer. Da kan vi bygge noe som fungerer og kan vokse på begge sider av grensen. Vi løfter hverandre, sier Johan Edvard Grimstad.
— Hvordan skal vi trigge en slik utvikling?
— Vi har en ubrukt ressurs ute i havet, som trenger at vi bruker og forvalter områdene under vann på en bedre måte. Her må det offentlige inn på noen områder, men ikke hele veien, svarer fylkesråden.
— Fellesskapet må sørge for nødvendig rensing, som å fjerne nitrogenutslippene fra kloakkrenseanlegg, samt legge til redusert avrenning fra jordbruket. Og det offentlige skal legge til rette for næringsutvikling som en fødselshjelper, fasilitator og koordinator, sier Grimstad.
Her skal Politisk forum Skagerrak ha en viktig rolle.
Alt må bygge på kunnskap
Han er klar over motsetningsforholdet mellom vern og næringsvirksomhet.
— Samtidig håper jeg at vi kan få til en sameksistens der begge disse hensynene blir ivaretatt – øke faunaen og øke næringen. Pålegg om rensing av nitrogen er kommet og vil redusere forurensningen, mens økt aktivitet med eksempelvis dyrking av tang og tare vil øke vannrensingen. I tillegg må vi få bedre vekstforhold for ålegress, som torsken trenger. Og vi må være klar over at ny teknologi gjør reketråling mer skånsom enn mange ser ut til å ha oppfattet, illustrerer Johan Edvard Grimstad.
— Hovedpoenget er at vi må hele tiden få mer kunnskap å basere beslutningene på, mener han.
Derfor kommer han til å fremme flere forslag i den retning. Ett av dem er å samarbeide med kystkommunene om å lage en mulighetskartlegging av hva som kan gjøres hvor.
— Da Østfold laget et kart over steder der vi kunne ha vindmøller på land, kom bedrifter som Eon og andre og ville investere. I arbeidene med å kartlegge behovene for vern av kyst og hav, kan vi også kartlegge bruksområder der vi ser at det er nyttig å drive med marine produksjoner. Det vil legge grunnlaget for lønnsomme private investeringer i områder der bærekraft er en tydelig forutsetning, sier Grimstad.
På den måten skal det offentlige og næringslivet samarbeide om å passe på fjorden, mener han.
— Og grunnlaget for en slik forvaltning er et lønnsomt næringsliv, slik at belastningen på fellesskapets midler blir mindre, sier fylkesråden.
Les også: - Felles innsats for Skagerrak er et vern av demokratiet
