Tingmedtang hovedGründerbedriften Ting med Tang har sin kjernevirksomhet i å spre kunnskap om hvordan vi kan benytte tang og tare i mat - en kompetanseleverandør til restauranter, forskningsmiljøer, offentlige myndigheter og private.

Det hele begynte med et ønske om å leve av lidenskapen. Bjørn Viken var opptatt av å kunne være mye ute i naturen, mens Anne-Lise Viken ønsket å kunne jobbe med web og sosiale medier.

- Vi er litt entreprenører og ønsket å starte for oss selv. Da var det å sanke fra naturen spennende, spesielt tang og tare. Etter hvert som vi leste oss opp på feltet, så vi at det var gjort mye forskning – men lite derfra og til matbordet, sier Bjørn.

Se videoreportasjen om Ting Med Tang:

2021 Viken Ting med Tang ferdig

Kunnskapsbehov

Med en voksende næring innen dyrking av tang og tare her i landet, innså gründerne et behov for mer kunnskap om denne matressursen.

- Bare på den måten vil folk føle seg trygg på å bruke tang og tare i mat. Så vår misjon er å lære folk å bruke dette, enten de kjøper produkter eller er ute og høster det selv, for å ta det i bruk i maten sin, med visshet om at de får en næringsrik ressurs, sier Bjørn.

Tilgangen til råvarer i Oslofjorden er begrenset, sammenliknet med forekomstene på Vestlandet og i Nord-Norge. Nettopp derfor har gründerne funnet sin egen nisje.

- Her sørpå er det høyere befolkningstetthet, og da så vi et potensiale for å kunne holde kurs. Det er en allmenn oppfatning at vi mangler kunnskap om tang og tare på alle nivåer. Så vår innfallsvinkel er å øke kunnskapsnivået, forklarer Anne-Lise Viken.

Anne-Lise og Bjørn

Kurs for alle nivåer

Kursene starter med teori om arter og muligheter. Deretter bærer det ut i fjæra for å sanke, før turen går tilbake til kursbedriftens eget kjøkken for å rense råvarene og lage mat av dem – og spise maten. Kursene kjøres for profesjonelle og for private, i Engelsviken eller ute hos oppdragsgivere. Blant fagfolk er det både kokker og marinbiologer.

Bærekraftig høsting av tang og tare

Et vesentlig poeng med denne matressursen er bærekraftig sanking. Dyrking av tare er en ny næring i Norge som ikke bare bidrar med råstoff til mat og mye annet. Den sørger også for økt biomangfold i havet og karbonfangst.

Taretrålingen som foregår, gjør derimot ganske rent bord når spesialfartøyene høster langs kysten. Derfor er det begrensede områder som kan benyttes, og det går flere år mellom hver gang det kan høstes i det samme området. Årsaken er naturlig nok å gi grobunn for ny tilvekst.

For de som sanker selv på mer manuelt vis, er hemmeligheten å ta kun de delene av tangen som skal brukes.

- Vi klipper av de øverste, friske og fine tuppene på tangen. Det er den delen som gir best smak og brukes i mat. Og ikke minst vil tangen kunne fortsette å vokse når vi høster på denne måten, forklarer Bjørn.

Se også videoreportasjen om gründerbedriften Hvaler-Krabbe.

Glass med syltet tang

PRODUKTER: Her har Anne-Lise Viken laget syltet blæretang i virksomhetens eget kurs-kjøkken. Flere detaljer finner du i videoreportasjen over.

Viktig matressurs

Det er mye næring i tang og tare, men samfunnet har behov for å lære mer om riktig bruk.

- FN sier at hvis vi skal klare å mette alle munner, så må vi tenke havbruk og å utnytte tang og tare. Da er det sentralt å bygge kunnskap om egenskapene ved disse råvarene, som hvilke arter som har et høyt innhold av jod. Og man må vite hvordan ulike arter må behandles for å få en råvare som kan utnyttes maksimalt og på en trygg måte, sier Anne-Lise.

For den som føler dette litt utrygt: Det finnes ingen giftige arter langs norskekysten, men pass på at:

  • det er gjennomstrømning i vannet
  • det ikke er utslipp i nærheten
  • tangen sitter fast i underlaget når den sankes

Da kan den trygt brukes til mat.

Samarbeider med Produktivt Skagerrak

Profesjonaliseringen av tang og tare som en matressurs byr på grenseoverskridende problemstillinger. Her har Ting med Tang fått muligheten til å opptre som kompetanseleverandør til fagmiljøer i både Norge og Sverige. Det skjer i regi av interregprosjektet Produktivt Skagerrak, der samarbeid om bærekraftig næringsutvikling på norsk og svensk side av grensen står i fokus.

- Én av oppgavene har vært å se på hvilke grensehindringer mellom Norge og Sverige som gjør det vanskelig å utvikle kunnskap og næringsutvikling – og hvordan hindringene kan fjernes, forklarer Bjørn.

Her har Ting med Tang en rolle som pådriver for felles regelverk og erfaringsutveksling.

- Dette er en ganske ny næring i disse to landene, og der det finnes lite lover og regler på området. Så det er behov for å lage et felles regime for både mattilsyn, forskning, dyrking og sanking samt hvordan næringsaktørene skal opptre i sjøen, sier Bjørn Viken.

Se gjerne denne videoreportasjen om fiskeriklyngen i Utgårdskilen