Utgårdskilen i Hvaler er en liten næringsklynge i stadig utvikling, med fiskeriutdanning som siste tilskudd. Matressursene i Oslofjorden og Skagerrak gir virksomhetene her grunnlag for en verdiskaping på rundt 300 millioner kroner.
Fiskerihavna Utgårdskilen i Hvaler preges av høy aktivitet. Her finner vi fiske, mottak og sjømatproduksjon, trålverksted, videregående skole, butikk og servering.
Hjørnestensbedriften er Fjordfisk. Selv om fiskemottaket ikke lenger tar imot fisk, er det høy aktivitet med håndtering av fangsten fra de mange reketrålerne.
— Det går i ett, med mye båt i drift mandag til torsdag fra tidlig ettermiddag til sen kveld. Og ellers på bruket går det døgnet rundt, sier daglig leder Kurt Allan Hansen ved Fjordfisk.
Se videoreportasjen om Utgårdskilen:
Sysselsetting
Anlegget sysselsetter 24 personer, som veier inn råvarene fra rekefiskerne, sørger for transport og logistikk - og ikke minst produserer sjømatprodukter.
I høysesong øker behovet for medarbeidere, blant annet til betjening av butikken Fjordkroken på brygga. I tillegg er det et knippe medarbeidere ved avdelingene på Skjærhalden i samme kommune og i Son lenger inne i Oslofjorden.
Store ringvirkninger
Ytterst på brygga i Utgårdskilen ligger trålverkstedet. Og den virksomheten har stilt lokaler til disposisjon for fiskeriutdanningen ved Kalnes videregående skole.
Med bidrag fra et hundretalls fiskere, gir alt dette merkbare ringvirkninger.
— Med fiskerne, de landbaserte aktivitetene og de som kjøper varene våre til slutt, tror jeg det er estimert til rundt 300 millioner kroner i omsetning, sier mottakslederen ved Fjordfisk.
Mot alle odds
Aktiviteten her går egentlig mot alle odds, siden ressursene hentes fra en fjord med stadig større utfordringer.
Daglig leder Geir Magne Skjelbred ved trålverkstedet sier det ganske illustrerende:
— Hvis rekefiskerne faktisk ser en fisk når de er ute på jobb, så forteller de oss om det – at de har sett en fisk. Så ille er det, medgir han.
Det er Egersund Group som driver det lokale trålverkstedet i Utgårdskilen. Her har de bidratt med avgjørende forutsetninger for reketrålernes virksomhet.
— Vi har utviklet en trål med en rist er montert før trålposen. Den slipper gjennom rekene, men sørger for at den lille fisken som er igjen, slipper unna, forklarer Skjelbred.
Trålen er også utstyrt med lette plastkuler, kalt «bobbies», som er langt mer skånsom mot sjøbunnen enn tradisjonelt redskap.
Skånsomt fiske
Utprøvingen av denne løsningen ble gjort i samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og fiskerne i Hvaler. Konklusjonen ble at dette gir det nødvendige skånsomme fisket som fjorden trenger. Og denne trålen med rist og bobbies er blitt et standard-redskap for flåten.
Fisker og skipper Øyvind Johansen på MS Svansund opplever at hans yrkesstand bidrar positivt til en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet. Han var med på å prøve ut den nye trålen.
— I dag fanger vi så å si helt rene rekefangster, siden fisk slipper ut. Gevinsten er at en renere fangst også betyr bedre kvalitet på varene, sier Johansen.
Tapte inntekter
Ren fangst betyr ingen bifangst, altså fisk som blir med i trålen. Tidligere var dette en vesentlig del av omsetningen, og dette har ført til reduserte inntekter for Fjordfisk.
— Den kostnaden er der, helt klart. Men det viktigste for oss alle, er at vi får en fiskebestand som kan komme seg opp, igjen, og at vi har et bærekraftig fiske som også er skånsomt mot faunaen. Det er prisen vi må betale, konstaterer Kurt Allan Hansen.
Fiskeriutdanning
Og dette er betingelser som den nye generasjonen fiskere må forholde seg til. Kalnes videregående skole har en egen avdeling i Utgårdskilen, der elevene ved vg1 Naturbruk blå og vg2 Fiske og fangst får teoretisk og praktisk opplæring i faget. Undervisningen foregår både i trålverkstedet, i mottaket og om bord.
— Vi har startet yrkesfaglig fordypning for å la elevene smake på dette yrket her ute, i samarbeid med fiskerinæringen og med trålverksted som en base. De skifter på å være med ut på båtene, de utfører oppgaver ved Fjordfisk, og trålverkstedet stiller med lærer i praktiske fag, sier rådgiver Wenche Levnang Johansen ved Kalnes videregående skole.
— Er det jobb til fiskere som utdannes nå?
— Vi prøver først og fremst å utdanne dem til selvstendig næringsdrivende. Om de får jobb på en fiskebåt, får jo tiden vise. Å starte opp egen virksomhet er også en mulighet, eksempelvis med teinefiske. Derfor er det viktig at de lærer seg de ulike fiskeriene, slik at de har et grunnlag å velge ut fra, sier rådgiveren.
Satser på egen båt
Peter Christian Ryningen Solberg fra Skjeberg valgte denne linjen fordi han er interessert i fisking og båt.
— Jeg er veldig interessert i dyreliv i havet, mat og alt som har med fiske å gjøre. Her er det mye nyttig å lære. Og ikke minst er det flinke lærere og mange trivelige folk som jobber her, sier eleven.
Målet er egen båt.
— Jeg har jo lyst til å bli fisker og få egen båt. Det vi driver med her er veldig spennende og noe jeg har lyst til å fortsette med.
Lærekrefter fra næringslivet
Frank Thrana er arbeidsformann ved Egersund trål avdeling Hvaler – men også lærer for fisker-kandidatene. Hver fredag underviser han i knuter og trål, wire, tau og grunnprinsippene ved alle typer fiske. Selve teorien får de fra faglærer.
— Det er viktig å få rekruttert nye folk til næringen. Det er alfa og omega for at vi skal overleve, sier Thrana. Han har 25 års erfaring i bransjen og flyttet selv østover med familien for å bli med på overtakelsen i Utgårdskilen, da det dabbet av for denne bransjen i Egersund.
Han opplever at elevene har interesse for fag og næring.
— Den er stor blant flere. Andre er litt mer usikre, men vil prøve seg, sier frilanslæreren.
